Insektvennlig kommune

Insekt LITE BILDE

Miljøpartiet de grønne ønsker at Stavanger skal bli en mer insektsvennlig kommune. Håkon Fossmark fra MDG mener at det er svært viktig for fremtiden.

 
Insekt STORT BILDE  
TRUET AV VEIARBEID: Insekter er truet av veiarbeid, nå ønskes det en mer innsektsvennlig kommune. Foto: Kine Jarli.   
Av: Lone Sætre og Kine Jarli  
Dato: 08.03.2019 – Jeg har de siste årene sett mange forskjellige rapporter som viser at det blir stadig færre insekter. Som lokalpolitiker tenker jeg at vi må gjøre det som vi kan her i Stavanger, for å ta vare på de insektene som vi kan fordi insektene gjør en vanvittig viktig jobb i naturen, sier Fossmark.  
MDG vil ivareta miljø og insekter
 
– Det handle veldig mye om å gi insektene steder å bo og ha mer natur, mer grøntområder i byen og mindre asfalt. Det handler ikke bare om å ha det grønt, men du må og legge til rette for planter og blomster som humlene og insektene liker, forklarer Fossmark.
 
Fossmark mener statens vegvesen kan ta mer hensyn under asfaltering og andre byggeprosjekter.
 
– Dessverre har vegvesenet en tendens til å klippe og sprøyte gift veldig tidlig her i Stavanger før det i det hele tatt blir blomster. Da forsvinner det mange viktige leveområder for insektene, sier Fossmark.
 
Sjefsingeniør og biolog i Statens vegvesen Astrid Skrindo mener de tar hensyn til miljøet rundt. De har en miljøplan på hvordan ting skal utføres.
 
– I denne ytre miljøplanen er det skrevet hvor og hva entreprenørene
skal gjøre på de stedene det finnes viktige artsmangfold. Når det gjelder asfaltkontrakt er det fokus på å hindre giftig utslipp og å unngå feil, sier Skrindo.
 
Ivareta artsmangfoldet
 
Grønne timer er et av tiltakene Statens vegvesen har for å ivareta artsmangfoldet.
 
– Før vi utfører kantslåing har vi det vi kaller grønne timer med entreprenørene. Det er litt forskjellig hvordan timene utformes, men man har en samtale om miljøutfordringene som vi skal hente ut og det som står i den ytre miljøplanen. Jeg har vært med på å holde grønne timer selv, noen ganger har vi tatt med planter inn og noen ganger er de med ut, forklarer Skrindo.
 
Likevel er hun positiv til innspill for forbedring, men det er flere dilemmaer rundt temaet.
 
-Vi kunne selvfølgelig ha tilpasset kantslåtten i mye større grad. Utfordringen blir da hvor detaljert skal vi gjøre det. Opp mot den samfunnsøkonomiske nytten, der står kampen, sier Skrindo.
 
Bør være et samarbeid mellom alle kommuner.
 
-Vi kommer ikke til å merke gigantiske endringer hvis vi ikke gjør noe lokalt. Alle må gjøre noe der de bor, og der de kan. Men vi må gjøre innsatsen her i Stavanger, avslutter Fossmark.
 
 

Likestillingsproblemet er ikke løst

ina liten

Jeg er lei av at kvinnekampen ofte fokuserer på hva vi ikke kan. Kvinner og menn vil aldri bli likestilt hvis kvinner fortsetter å se på seg selv som det andre kjønn. Slik samfunnet har gjort veldig lenge.

 
ina stor  
Kommentar av: Ina Marie Sigurdsen  
Dato: 08.03.19  

Slik den franske feministen Simone de Beauvoir sa, «Biologisk forskjell kan ikke rettferdiggjøre sosiale normer». Selv om kvinner har jobbet beinhardt for sine rettigheter, er de utdaterte normene der fortsatt, og jobber imot fremskrittene vi gjør.

Derfor er den nye undersøkelsen gjort av Respons Analyse i regi av NRK, i forbindelse med kvinnedagen, et rødt flagg. Her kommer det frem at 60 prosent av norske menn mener kvinner er likestilt med dem. På kvinnens side er det en tredjedel som mener det samme. Følelsen mange har av at vi er likestilt er jo bra i seg selv. Men på mange områder er det fortsatt en lang vei å gå, og denne statistikken er kanskje med på å sløve arbeidet vi gjør for å bli helt likestilt.

Undersøkelsen gir meg derfor grunn til å være bekymret. For hva skjer om halvparten av landets befolkning, slik det kommer frem i undersøkelsen, snur seg bort fra problemene fordi de mener likestilling er nådd?

I Norge har vi kvinner i lederstillinger og sterke kvinnelige stemmer i offentlige debatter. Ikke minst er vår egen statsminister kvinne. Vi er det nest mest likestilte landet i verden. Det er stor sannsynlighet for at disse faktorene spiller inn når folk har svart ja på at kjønnene er likestilt. Fordi kvinner gjør seg mer og mer synlige som sterke personligheter på arbeidsplassen, og i det offentlige rom.

Likestillingsrevolusjonen hadde en enorm utvikling fra 1970-tallet. Men vi kom aldri helt i mål når det gjelder lønnsgap og fordeling av arbeid. Og dette til tross for at vår kjære velferdsstat har en politikk som tilrettelegger for likestilling mellom kjønn. På mange måter har utviklingen stagnert. Vi har ansatt kvinner i høye stillinger, men andelen av menn som sitter på toppen er likevel langt større. Og når det gjelder likelønn kan jeg rett og slett ikke forstå at å gi lik lønn for likt arbeid skal være vanskelig å innføre. Er det noe jeg ikke får med meg?

Kvinner skal ut i barselpermisjon, og lønnsutviklingen og karrieren deres må settes på vent, det er forståelig. Men i stedet for å hylles for å ha satt et barn til verden, kan det sies at karrieren din straffes. Det å få barn er fra mitt ståsted en av de tøffeste “manndomsprøvene” man kan gå gjennom.

Kanskje man heller burde kalle det kvinnedomsprøve? Veien for kvinner til toppen er lenger og mer krevende. Det stilles høyere krav fra kvinner som har samme arbeidserfaring og utdanning som menn. Tiltaket med kjønnskvotering, hvor en av tankene var å bryte et mønster med ujevn kjønnsfordeling i lederstillinger, mener jeg kan skape et annet problem. Selv om hensikten er god. Fokuset blir lagt på at kvinnen må tas vare på, og bli sett og hørt. Noe som er med på å skape føringer der man oppfatter kvinner som en sårbar gruppe.

Som ung kvinne i det tjueførste århundre oppfatter jeg meg selv og damene rundt meg som sterke og selvstendige. Kvinner kan. Fordi der menn har jobbet hardt for å tilegne respekt og anerkjennelse, har kvinnen ofte måtte jobbe dobbelt så hardt. Og i dag skal det feires.

 
   
   

Musikalsk glede på sjukeheim

allsong for eldre lite

Spelemann Reidar Johansen er eldsjela som stemmer i gong ein god atmosfære på eldreheimar i Stavanger. Han har sin eigen måte for å nå fram til dei eldre.

 
eldre paa allsong  
Forventningsfullt publikum: Buarane på Bergåstjern sjukeheim ventar spent.  
Av: Piotr Kwoka, Haldor Hagen Jønsedal,Toralf Larsen Vallestad  

Dato: 07.03.2019

Reidar Johanssen er mannen som står bak allsong rundt om på sjukeheimar i Stavanger kommune. Han har spreitt songglede på sjukeheimar i heile 15 år.

-Sjølv om at mange er demente, hugsar dei songane, seier Johanssen.

Han besøkjer ein ny sjukeheim tre til fire dagar i veka og stortrivst med det.

 
Veit kva dei likar
 

Johanssen har mykje musikalsk røynsle. Han har spelt alt frå orkestermusikk til dansebandmusikk. For dei eldre speler han norske rolege songar. Ved å spela slike songar kan kvar og ein delta i lystig allsong.

 
Spreier glede
 

-Songane kan dei og det gleder meg, seier Johanssen. Han ser at dei eldre lyser opp når dei får eit lite avbrekk frå den vanlege kvardagen. Johanssen erfarer at dei eldre ser ut til å trivast svært godt.

Det å spela for dei eldre har vore ein stor glede for han og han er glad for å kunna bidra til at dei som bur på dei ulike sjukeheimane har det greitt.

 

Nåtidens opprørske punkrocker

Bilde til Saras sak

Jazzstudenten Olav Abildgaard komper seg selv på trommer og skriver egne sangtekster etter hva som rører han i samfunnet. Samtidig mener han at det er viktig å putte humor inn i det seriøse.

 
oa smiler stor  
TROMMIS OG RAPPER: Olav Abildgaard ser humoren i det politiske og seriøse.

 
Av: Sara Tangen  

Olav Abildgaard er 24 år gammel og går på jazzlinja i Stavanger. Han har drevet lenge med musikk, og da han var fjorten år begynte han å spille trommer. Jazzmusikken har alltid hatt sitt grep om Abildgaard, men han har også en kjærlighet for hiphop.

– På videregående synes jeg det var gøy å drive med litt freestyle battle rap på fester, men jeg har liksom aldri turt å gjøre det på ordentlig, sier jazzstudenten.

 
Utenom det vanlige
 
Abildgaard overrasket med et helt nytt musikkprosjekt like før sommeren i fjor. Han bestemte seg for å gå utenfor rammene av dagens popmusikk – ved å rappe selvskrevne tekster på engelsk, samtidig som han akkompagnerer seg selv på trommer. Tekstene må også ha noe å formidle.
 
– Dette prosjektet er en videreføring av de ideene og intensjonene jeg har fått fra tidligere prosjekter. Det ble mer fokus på budskap, og å ha noe å melde. Det ble mer og mer en slags form for protestmusikk, sier det unge talentet.
 
Han opplever ofte at folk gjør best forskjell i det de er flinke til. 
– Jeg begynner å bli ganske god i denne musikken, og jeg stoler på meg selv at jeg får det til, for å si det sånn da. Så da tenker jeg at jeg må jo bare gjøre det, og bruke musikken til å formidle noe, sier Abildgaard.
 
Musikkprosjektet deler han også med to andre medstudenter. Jone Randa og Isabelle Kongshaug skriver diktpoesi, og gjerne om noe i samfunnet som de mener bør kastes lys på.
 
 
Nåtidens punker
 
I likhet med punkrocken fra det tidlige 80-tall, så faller ofte budskapet inn under den politiske kategorien. Det betyr derimot ikke at Abildgaard og vennene hans går rundt i gatene med naglebelter og hanekam mens de brenner det norske flagget. Snarere tvert imot.
– En kan ikke nødvendigvis se på samtidens opprør og forvente at det skal være likt som fortidens opprør, sier Abildgaard.
 
De tre jazzstudentene bak musikkprosjektet har en vennekrets der mange er politisk engasjerte. Men de er også veldig blide, varme og ydmyke med hverandre.
– Det er veldig lite fokus på å framstå som kul og å kle seg på en bestemt måte og ha de «rette» vennene, sier 24-åringen.
 
 
En humoristisk fuck you  
Selv om Abildgaard tar opp temaer som til tider kan være veldig seriøse, så liker han å legge til en humoristisk vri på det.
– Når jeg ofte ser noe som er helt forferdelig, så pleier jeg å reagere på det med en tragikomisk måte. Jeg føler at det er en lettere måte å håndtere tunge ting på. Det må jo være litt morsomt også, sier Abildgaard.
 
Like etter Erna Solbergs nyttårstale der hun sier at nordmenn må begynne å føde flere barn, så skrev Olav Abildgaard en ny sangtekst. I sangen rapper han om familieferier som etterhvert utvikler seg dess flere barn det er i søskenflokken.
– Nå skal jeg ikke skylde for mye på Erna Solberg da, men man kunne sikkert trukket masse paralleller fra alle tekstene jeg skriver også rette dem mot hvem som helst nåværende statsminister måtte være, sier han.
 
– Det er morsomt, du viser fingeren mens du smiler og ler, og det er jo litt det som er greia, sier Abildgaard.
 
Han mener det er viktig å putte inn humor i ting, i stedet for at vi skulle tatt innover oss alle verdens grusomheter hver dag.
– Hadde vi gjort det så tror jeg hele verden hadde stoppet opp, jeg tror rett og slett at det hadde vært en dårlig investering. Jeg tror verden er bedre betjent med at du gjør det du trenger å gjøre for å komme deg gjennom hverdagen, sier han.
 

Siddis fikk tredjeplass i kaffe-NM

Kaffe NM lite

Edvard Moe fikk tredjeplass i grenen brewers cup i NM i kaffe i helgen.

 
Kaffe NM stort  
KAFFE: Edvard Moe konkurrerer i norgesmesterskapet i kaffe i Trondheim. Foto: Coffeeberry Sandnes  
Av: Anna Sørmarken Vestly og Maria Akselvoll  
Det ble holdt norgesmesterskap i kaffe i Trondheim i helgen. Edvard Moe fikk en tredjeplass i grenen brewers cup. Moe har i flere år jobbet på kafé ved siden av studiene. Nå jobber han på Coffeeberry Stavanger.  
Brewers cup
 
Norgesmesterskapet kårer vinnere i brewers cup, barista og cup tasters. Vinnerne av førsteplassene i de tre grenene skal videre til verdensmesterskapet i Brasil i november.

I brewers cup skal deltakerne håndbrygge svart kaffe. De kan selv velge hvilken byggemetode, men den kan ikke være automatisert.

– Du skal brygge tre brygg med kaffen i løpet av ti minutter. Du skal beskrive smakene, som aroma, ettersmak, syrlighet og munnfølelse så presist som mulig til dommeren. Deretter skal dommeren evaluere smaken på brygget og i hvilken grad det samsvarer med min smaksbeskrivelse, forteller Moe.

Det var elleve deltakere i NM i brewers cup.

 
Kaffeinteresse
 
Moe ble interessert i kaffe for fem år siden.

– Jeg ble introdusert for spesialkaffe da jeg var 17 år. Det var opplevelsen av hvor mye bedre spesialkaffe er, enn vanlig kaffe, som fikk meg interessert. Etterhvert lærte jeg å brygge spesialkaffe selv, sier han.

Moe fikk førsteplass i brewers cup i regionsmesterskapet som ble holdt på Bryne i februar.