Bymiljøplanen kan gå i vasken

sandnes radhus liten

Det er dårlige tider for byvekstavtalen, og dette kan skape trøbbel for kommunene på Nord-Jæren. Politikere reagerer på at Sandnes-ordføreren, Stanley Wirak, ønsker å trekke seg fra avtalen.

 
sandnes radhus stor  
UENIGE: Kommunene på Nord-Jæren strever med å komme fram til en løsning.  
   
Av: Toralf Larsen Vallestad og Sara Tangen  
Dato: 13.03.2019  

Hvis Sandnes forlater byvekstavtalen fryktes det at det ødelegger for resten av partene. Planene lagt for sykkelsti, kollektiv transport og annen tilrettelegging vil forstyrres. 30 milliarder kroner er ment å brukes til avtalen. Får Wirak viljen sin er det fare for at kostnadene vil øke.

Heidi Bjerga, SV-politiker i Sandnes, mener ordføreren ikke vet hva han begir seg ut på.

– Det kan føre til at alle innbyggerne i Gjesdal, Jæren og Stavanger må betale bompenger, vi får ikke tiltak, bussveien kan stoppe opp og byutviklingen forstyrres. Folk må tro at vi ikke vet hva vi gir opp! Jeg mener at det ødelegger for et godt samarbeid som har utviklet seg over lang tid, og det setter alt på spill, sier Bjerga.

 
Setter ned foten
 

Kommunene på Nord-Jæren klarer ikke å komme til enighet. Det er ikke bare politikerne innad i Sandnes som reagerer på at ordføreren vil trekke seg.

– Vi er tre kommuner og en fylkeskommune som har brukt svært mye tid på å finne et kompromiss som alle kommunene kan være med på. Men vi har ikke lyktes med å få med Sandnes, selv om dette var en enighet vi helst burde hatt på bordet ved juletider. Nå er det nok. Av respekt for alle som har deltatt i disse lokale forhandlingene, politikere og administrasjon, følte jeg nå behov for å sette foten ned, sa fylkesordfører Solveig
Ege Tengesdal (KrF) til Aftenbladet.

 
Fakta på bordet
 

Det er vanskelig å vite hvor store konsekvenser det vil ha for Jæren at Sandnes trekker seg.
Heidi Bjerga spør seg selv om det i hele tatt er lovlig å trekke seg fra en avtale uten videre. Hun mener at fagfolk bør innblandes for å gjøre en vurdering, før noe kan avgjøres.

– Vi bad om en sak, og at mulige konsekvenser blir analysert. Vi vil se muligheter, og politikerne må ta et valg. Men vi har ikke hatt ei faglig utredning på bordet, vi lar ikke fagfolk komme til med råd. Er det lov å avgjøre noe uten faglig dokumentasjon? Sier SV-politikeren.

 
Nei til rushtidsavgift
 

Det var under møtet til den politiske styringsgruppen for byvekstavtalen i forrige uke, da Wirak sjokkerte med nyheten om å trekke seg. Et nytt forsøk på forhandling mellom kommunene ble gjort under et møte denne mandagen, uten hell.

– Vi vil ikke være med i en byvekstavtale som inneholder rushtidsavgift, sier Wirak til Aftenbladet.

 

Barnehageforeldre er frustrerte på kommunen

Åpen barnehage lite

Foreldrene som bruker Brynelunden åpne barnehage er misfornøyde med forslaget fra Time kommune om å stenge barnehagen.

 
 GIF Barnehage2  

LEK: Selv om Bernt-Kristian Nerland er frustrert over at kommunen vurderer å legge ned den åpne barnehagen, smiler både han og datteren når de leker sammen i barnehagen. Foto: Sindre Kirkaas Normann.

 

Av: Anna Sørmarken Vestly

Dato: 11.03.2019

 

         – Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort dersom barnehagen hadde lagt ned, sier Bernt-Kristian Nerland, som er i den åpne barnehagen med datteren sin.

Den åpne barnehagen er et tilbud for alle med småbarn i kommunen. Her kan de komme på dagtid og møte andre foreldre som er hjemme med barn. Nerland er ofte i den åpne barnehagen med datteren nå som han er ute i pappapermisjon.

Det var Jærbladet som først omtalte saken om at kommunen vurderer å stenge barnehagen for å spare penger. Tilbudet er ikke lovpålagt, og derfor ser rådmannen at dette er en plass å hente inn penger. De ser også etter andre poster hvor de kan kutte i budsjettet.

 

 
Ser etter alternative løsninger
 

Foreldre som bruker barnehagen er misfornøyd med forslaget. Det er skrevet leserinnlegg til Jærbladet og flere innlegg er publiserte på kommunen sine facebooksider. Kommunen har i tillegg fått flere brev fra foreldre med forslag om hvordan kommunen kan redde barnehagen, melder Jærbladet. Når Utsnitt besøkte barnehagen var det en av foreldrene som filmet en video som han ville poste på sosiale medier. Han ville vise hvor verdsatt tilbudet er blant de som bruker barnehagen.

Rådmannen Trygve Apeland syntes det er bra at foreldrene er engasjerte.

        – Det er ikke kjekt å foreslå å legge ned den åpne barnehagen, men jeg håper vi finner et alternativt til et tilbud til de som trenger det, sier rådmannen.

Kommunen ønsker å se om det er noen private aktører som ønsker å opprette et sted hvor foreldre som ikke er i jobb eller er i permisjon kan komme. En annen mulighet kan være å flytte barnehagen til et alternativt lokale som kommunen eier. Formannskapet i kommunen skal behandle saken i morgen.

 

 
Bra tilbud
 

Foreldrene som bruker barnehagen er takknemlige for tilbudet som kommunen har hatt siden 1995.

        – Jeg gikk her når jeg var i permisjon med min eldste datter, og nå går jeg i med nummer to. Jeg kunne aldri tenkt meg å ikke gå i den åpne barnehagen, sier Nerland.

Nerland håper at kommunen ikke velger å stenge ned barnehagen.

        – Det er veldig greit for oss menn som ikke vet helt hva vi skal gjøre når vi er i pappapermisjon. Det er en fin plass for å komme og treffe andre folk i samme situasjon, sier tobarnsfaren.

 

Skriftlig eksamen øker risikoen for å stryke

Skriftlig eksamen.utsnitt.lite.bilde

Å bli trukket til skriftlig eksamen fremfor muntlig øker risikoen for å stryke, og gjøre at faglig svakere studenter ikke klarer å fullføre videregående skole. Det kommer frem i en studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

 
Skriftlig eksamen.utsnitt.Stort.bilde  
SSBs nye undersøkelse viser at de som kom opp i skriftlig eksamen hadde mer enn to og en halv gang så stor sjanse for å stryke  
Av: Anna Sørmarken Vestly og Astri Sjursen
 
Dato: 08.03.2019

Studiet har sammenlignet videregående elever som kommer opp i samme fag, med skriftlig og muntlig eksamen. Resultatet viser at de som kom opp i skriftlig eksamen hadde mer enn to og en halv gang så stor sjanse for å stryke. For å fullføre videregående skole med vitnemål må man stå på eksamen. Uflaks ved eksamenstrekningen kan gi langvarige konsekvenser for en gruppe med faglig svakere elever.

– Blant de som stryker på skriftlig eksamen er det omtrent halvparten som fortsatt ikke har vitnemål fra videregående skole når de er 25 år, sier forsker i SSB, Sturla A. Løkken.
 
Håkon Gjerde er elev på St.Svithun videregående skole, selv foretrekker han muntlig eksamen.

– Jeg synes du får vist kunnskapen mer gjennom å snakke. På muntlig eksamen har du en dialog med lærer og sensor, da får du vist kunnskap på en bedre måte, sier Gjerde.

Han er enig i studiet og trekker frem skriftlig norsk som et eksempel. Der får elevene fem timer til å svare på et lang- og kortsvar. Det er noe mange elever trenger flere uker på, men på eksamen får de tre timer til å skrive et langsvar.

 
Ønsker endring
 
Gjerde mener det bør gjøres endring med eksamensformen, og drar paralleller til andre land.
– Systemet med at du blir trukket opp, er ikke normalt å ha i andre land.
Han synes det er et urettferdig system, hvor flaks spiller den største rollen. Han forteller at noen elever ender opp med å måtte ta opp fag fordi de var uheldige med hvilken eksamen de ble trukket opp i.
 
Kjenner til problemet
 
Stedfortredende rektor på St.Svithun, Arild Enge Helgøy sier at det ikke er et nytt fenomen, men et problem de har sett over tid.
– Det handler om hvordan man tolker det. Først og fremst er det veldig positivt at det er flere som klarer å komme seg i mål med muntlig eksamener, sier Helgøy.
På St.Svithun er det er blitt mer vanlig å ha muntlige eksamener og prøver, sammenlignet med tidligere.
– Vi ser at det virker med muntlige vurderinger, nå må vi bare treffe med de skriftlige, avslutter Helgøy.
 

Stadig flere unge med demens

flere gutter sker helsefag liten

Forskningen har vist at personer under 65 år med demenssykdom har andre utfordringer i hverdagen enn eldre personer med demens. Stadig flere unge diagnostiseres med demens i dag.

 
Demens Stor  
DEMENS SKYLDES SYKDOM PÅ HJERNEN: Dårligere hukommelse, problemer med språket og vanskeligheter med daglige gjøremål er vanlige symptomer.  
Av: Jeanette Bjermeland Midbøe  

Dato: 07.03.2019

Over 77 000 mennesker har demens i Norge. I følge Forskning.no var det i 2017, minst 4 500 personer under 65 år med demens. Likevel tror mange sykdommen kun rammer eldre.

Fagleder i Stavanger kommune Jan Erik Fosmark, forklarer at økningen trolig skyldes at levealderen er lenger i dag.

– Når en større andel av befolkningen blir eldre er det fler som får demens.

Når det gjelder økningen av yngre personer som rammes, sier han det kan skyldes at vi har blitt flinkere å diagnostisere og å gi dem som rammes korrekt diagnose.  

Det er forventet at antall mennesker med demens i Norge trolig vil dobles frem mot 2024. Fosmark mener det også handler om at vi blir eldre i dag enn tidligere. 

– Selv om færre av oss får demens blir vi flere gamle, og da vil antall personer med sykdommen stige.

 
En pårørendesykdom
 

Barbro Bjørnsen sitter i styret i Sola demensforening. Da ektemannen Stig fikk diagnosen alzheimer med begynnende demens, fikk de også beskjed om at det ble sett på som en pårørendesykdom. Det har hun i ettertid erfart at stemmer.

– En ting er at du står oppi en sorg, og når du får alt det andre rundt deg føler du bare at veggene raser mot deg.

Stig var 58 år da han fikk diagnosen. Barbro forteller at det å leve med en som har en slik sykdom er en utfordring for familien.

– I begynnelsen gikk det forså vidt veldig greit, men når en som står deg nært ikke husker hvem du er eller hvem han er selv, da er det tøft. Det var ikke lett.

 
Andre utfordringer for unge
 

Stig var ikke pensjonist. Han så på seg selv som yrkesaktiv da sykdommen rammet. I en digital verden hvor det meste er basert på en kodebrikke og passord, ble hverdagslige gjøremål en utfordring. – Stig husket ikke sine passord.

– Det er sånne små bagateller vi egentlig ikke tenker på. Det å plutselig ikke klare å finne veien hjem etter en løpetur gjorde livet enda tøffere for Stig. Han ble veldig deprimert. Det er tøft når den du har levd med i 38 år, ikke husker noen ting av et liv. Ikke husker sine egne barn, vet ikke hvem jeg er, og kan sitte ved siden av deg og si «Si meg, hvem er du?».

I fjor skrev Stavanger kommune under en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for å jobbe for at Stavanger by skal bli mer demensvennlig.