Null peiling på kriseforberedelse

kriseforberedelse lite

Forestill deg at varmen og strømmen blir borte. Vinden og regnet pisker mot vinduene. Du får ikke ringt noen eller søkt noe opp på internett. Er du forberedt på hva du skal gjøre hvis Stavanger blir en dystopi?

 
kriseforberedelse stor
 
Foto: Frank Otto Pedersen 
Kommentar av: Maja Hunnestad 

Dato: 15.03.2019

Det er i hvert fall ikke jeg. Etter at jeg flyttet til Vestlandet opplevde jeg en endring i været, sammenlignet med det jeg var vant til på Østlandet. Det har vært mye sterk vind og mye regn, men ikke en skikkelig krisesituasjon. I alle fall ikke en som har vart i flere dager, og som har ført til tomme butikker, og lagt gatene i full kaos.

 

Stavanger kommune har lansert Stavanger72.no, planen som skal forberede oss innbyggere på ulike krisesituasjoner. På nettsiden får man råd og instruksjoner på hva man kan gjøre når vind og vær ikke vil oss godt. Sakte men sikkert, mens jeg leste igjennom siden, fikk jeg en liten klump i magen. Hvordan i alle dager skal jeg klare det her? Jeg kan jo ingenting om krisesituasjoner, eller hvordan man skal håndtere dem.

 

På nettsiden har kommunen en liste med ting som er nødvendig å ha i huset. Blant annet har de anbefalt ting som: stormkjøkken, verktøy, ved og førstehjelpsskrin. Dette er ikke akkurat de mest normale tingene å ha i huset som student. Betyr det da at vi studenter ikke kan overleve dette? Stavanger kommune skriver at dersom det skulle oppstå en slik situasjon, vil de ta hånd om dem som trenger det mest. Jeg regner med at fattige studenter ikke er en del av denne målgruppen. Mangel på anbefalt utstyr er neppe nok til at vi innfrir disse kriteriene. Men jeg håper at fraværet på en mamma og pappa i nærheten hjelper oss litt.

 

Selv om muligheten for at en så alvorlig krise inntreffer er liten, lever vi i en veldig uforutsigbar verden. Norge er et av verdens tryggeste land, men faren for naturkatastrofer er større nå enn noensinne. Jeg vet ikke med deg, men dette skremmer meg. Denne frykten blir ikke akkurat mindre av at kommunen og landet jeg bor i har laget en kriseplan. Likevel kan planen ha en positiv side.  For mennesker som takler stress såpass dårlig som meg, gjør jo dette at vi kan senke skuldrene litt. For nå har vi i det minste en liten anelse om hva vi skal gjøre, selv om vi ikke har det som er nødvendig.

 

Hvis det mot all formodning skulle skjedd en krise, håper jeg at vi som innbyggere kan jobbe sammen. At alle hjelper alle. Slik at vi slipper å leve i en skrekkfilm som «Birdbox», eller «the Purge», hvor konseptet er at alle kjemper kun for seg selv.

 

 

 
 
 
  
 
 
  

Momentum på Oilers’ side

stavanger oilers lite

I kveld spiller Oilers den femte kampen i sluttspillet mot Sparta. Med seier vil Oilers få matchpuck inn i neste kamp.

 
stavanger oilers stor
 

KLARE FOR Å KJEMPE: Stavanger Oilers er tilbake i kampen om å ta NM-bøtta hjem til Stavanger. Foto: Hans Christian Boge-Fredriksen

 

Av: Hans Christian Boge-Fredriksen & Ina Marie Sigurdsen

 

Dato: 15.03.2019

Om Oilers vinner de to neste kampene vil de gå til semifinalen i NM. Oilers-back, Luc Snuggerud mener sjansene er gode, etter at de har klart å opphente poengene de lå bak Sparta.

– Om vi fortsetter slik vi har gjort i de to siste kampene, med godt og hardt spill vil vi komme seirende ut av kveldens kamp. Det er veldig viktig at vi har kommet oss tilbake i kampen om semifinale, og en kamp som den i kveld er ekstremt viktig å vinne for da ligger vi ovenpå inn i de neste rundene, sier Snuggerud. 

Snuggerud sier de ikke er nervøse før kveldens kamp. Gutta i garderoben er selvsikre fordi de har et godt samspill med hverandre.

– Kanskje man kjenner litt mer på en desperasjon i laget, men når vi spiller bra blir det vanskelig å slå oss. Nå blir det litt mer uttøyning og avslapning før kampen i kveld, sier Oilers-backen.

To fine matcher mot Sparta, hvor de har vunnet begge, gir nytt håp om å ta hjem bøtta til Stavanger. Daniel Rokseth har høye forventinger for kvelden.

–  Vi har sluppet inn færre mål enn vi har scoret, så vi gjør to fine matcher. Nå er det vi som har momentum, og det ser ut som Sparta begynner å bli litt slitne. Det blir spennende å se hvilken energi de kommer med i dag, sier Rokseth.

 
 
 

Skoleelever streiker for fremtiden

fravr for framtid stor

Elever i Rogaland droppet skolebenken i dag for å kjempe for en bærekraftig fremtid. I Stavanger marsjerte de gjennom byens gater med ett klart krav – politikerne må ta klima på alvor. 

 
kill mars too stor  

EN KLAR OPPFORDRING: På plakaten står det “Ikke prøv Mars. Vi vil bare drepe henne også”. Foto: Ina Marie Sigurdsen 

 
Av: Ina Marie Sigurdsen  
Dato: 15.03.2019   

I dag streiker skoleelever over hele verden fordi de ønsker en jordklode vi kan gi videre til kommende generasjoner. I vår tid har klima vært en av de store generasjonsopprørene, hvor det er de unge som leder an. Ifølge Thea Bøe Johansen, en skoleelev som er sterkt engasjert i klimadebatten, kjemper de en kamp de voksne enda ikke har tatt ansvar for.

– Jeg er her i dag fordi det er viktig å kjempe for fremtiden og klima, og siden politikerne ikke gjør nok. Vi er jo bare mange ungdommer på ett sted, og jeg håper de voksne vil se at dette er viktig. Det er vår fremtid og mine barns jordklode som settes på spill, sier Johansen. 

fravær for framtid jente stor

ENGASJERT ELEV: Thea Bøe Johansen trosset ugyldig fravær for å marsjere for miljøet. Foto: Ina Marie Sigurdsen 

 
En global bevegelse  

Over hele verden har elever tatt til gatene for å kjempe for en sak de brenner for. Det hele startet da 16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige skulket skolen hver fredag for å gjøre opprør mot politikerne som glemmer kloden. Etter at hun satte seg utenfor det svenske parlamentet i august i fjor, med et skilt der det stod “Skolestreik for klimaet”, har hun startet en global bevegelse. Johansen håper også elevene fra Rogaland vil bli hørt over hele verden.

– Det er viktig at vi står her og streiker for vår fremtid. Med denne dagen ønsker vi å påvirke lokalpolitikerne, men også de nasjonale og internasjonale til å føre en mer miljøvennlig politikk, sier Johansen. 

Mina Klasson fra styret i Grønn Ungdom Rogaland sier det var viktig for dem å arrangere denne streiken.

– Klimapolitikk er noe av det viktigste vi kjemper for i vårt parti, så når skolestreiker begynte å bli populære, tenkte vi at vi måtte hive oss på bølgen. I dag marsjerer vi hovedsaklig for å stoppe leting etter mer olje og gass, fordi dette er veldig dårlig for miljøet, sier Klasson.

 
Stort oppmøte tross ugyldig fravær  

Elevene søkte om politisk gydlig fravær. Men dette ble ikke innfridd. Grønn Ungdom, som arrangerte skolestreiken, har likevel ikke grunn til å være skuffet. Allerede en halvtime før anmarsj hadde det samlet seg en stor folkemengde av ivrige elever utenfor rådhuset i Stavanger. Til tross for ugyldig fravær og pøsregn.

– Oppmøte i dag har vært helt fantastisk. Jeg er veldig imponert over alle som ville komme. Jeg tipper det var rundt 500 elever her idag, sier Klasson.

På skiltet til Thea og vennene hennes stod det “Fravær for fremtid”. Hun var selv tydelig på hva som var det viktigste å tenke på i dag.

– Alle her i dag skulker skolen. Mange av lærerne var negative til det, men det var også noen som har gitt oss andre oppgaver så vi får være her i dag. Vi syntes det er viktigere å kjempe for klima enn å tenke på at vi får fravær, sier Johansen.

 

Ujevne oljeinntekter i Rogaland

httpscloud.brandmaster.commarssearch solr.searchobjectsp com id12366p ptl id16659p oty id149860p lae id2p qcl id1

Forsidefoto: Ole Jørgen Bratland / © Equinor

Det er stor forskjell på hva kommunene i Rogaland tjener på olje- og gassvirksomhet. Dette kommer frem i en analyse Menom har gjort på vegne av Næringslivets hovedorganisasjon. 

 
Rogaland Oljepenger riktig format  
Ujevn fordeling: Oversikt over oljeinntekter per person i Rogaland. Bilde: Bror Møgster  
Av: Bror Møgster
 
Dato: 14.03.2019 

Det var VG som først skrev om saken. Analysen viser at Stavanger desidert er byen som får mest ut av olje- og gass sektoren i Norge. Av de 42,7 milliarder kronene som er en del av oljepengene i landet, får Stavanger 2,894 milliarder kroner. Da tar vi med både arbeidsplasser og utdeling av midler fra oljefondet.

Bekymret

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, leder av Norsk olje og gass, sier til VG at Menon-tallene forteller to viktige ting.

– Først og fremst hvor stor del av sysselsettingen olje- og gassindustrien står for. Den er ledende og de økonomiske bidragene forteller hvor viktig det er for våre innbyggere at vår bransje fortsatt er det.

– Oversikten viser i tilleg at olje- og gassinntektene er svært viktig for alle kommunenes velferdsnivå – skole, barnehage, eldreomsorg. Og at det vil få meget store konsekvenser hvis partiene som vil trappe ned oljevirksomheten, får viljen sin.

Karmøy får minst i Rogaland

Oslo får mest av oljeinntektene i landet med 4,065 milliarder kroner, men dette blir bare 6000 kr per innbygger. I kontrast ender Stavanger opp med 21700 kr per innbygger.

I Rogaland får Karmøy minst inntekter fra olje med 9000 kr per person (pp), men det er flere kommuner som ligger litt over 9000 kr. De fleste kommuner ligger mellom 9000-12000 kroner pp. Kommunene rundt Stavanger tjener også godt på olje. Kommunene Sandnes, Sola og Randaberg ligger mellom 17000-19400 kr pp.

 
Forskjellig statistikk
 

Rapporten fra Menon har andre tall enn SSB om hvor mange som jobber i olje- og gass sektoren. I rapporten kommer det frem at 225 600 personer jobber i sektoren, men SSB opererer med 170 000.

– Våre anslag er lagt litt under SSBs. Den store forskjellen er at vi også har beregnet effekten av det norsk offshore leverandørindustri leverer til offshorevirksomhet i andre land. Det er ikke med i SSBs beregninger. Dette er arbeid som utføres i Norge, på norske arbeidsplasser, så vi mener disse tallene gir et bedre bilde av de totale sysselsettingseffektene, sier fagansvarlig i Menon, Sveinung Fjose til VG.

Av de 42 milliardene som er oljeinntekter for kommunene er 25 milliarder kroner fra Oljefondet.

 
   

 

 

P-piller påvirker psyken

P pille apotek2 lite

Marthine Klokk Fredriksen ble deprimert og sluttet med p-pillene. Hun er ikke alene. En undersøkelse viser at p-piller påvirker adferd og sinnstilstand.

 
P pille Marthine stor  
SMILER NÅ: Marthine Klokk Fredriksen har en tung periode bak seg. FOTO: Luisa Pinzo.  
Av: Andrea D. Johansen
 

Dato: 14.03.2019

Neuroscience Tyskland har funnet at kvinners vurderingsevne kan svekkes ved bruk av p-piller. Studien viser også at hormonpreparater som p-piller kan endre atferden til kvinner, og gjøre det vanskeligere å tolke andres følelser. Prevensjonsmiddelet tar bort følelsesspekterets topper og bunner. Dette er noe Marthine Klokk Fredriksen følte på kroppen.

– Jeg ble deprimert, som ga meg tanker jeg ikke hadde hatt før, sier Klokk Fredriksen.

 
Ødelagt ungdomstid
 

Som deprimert 14-åring endret mye seg. P-pillene endret personligheten hennes, og hun ble isolert. Klokk Pedersen var vant til en aktiv hverdag, og gode karakterer på skolen.

– Jeg hatet meg selv, og jeg trodde at alle andre gjorde det også, sier hun.

 
Kritisk til studien
 

Helsesykepleier Ingrid Andreassen mener studien er alvorlig, men er kritisk til hvor få testpersoner som er med. Hun har mange års erfaring med ungdom og prevensjon via Helsestasjon for ungdom i Stavanger.

– Jeg vil ikke fraråde jenter å bruke p-piller på tross av undersøkelsen. Tenk så mange uønskede graviditeter det kan bli, sier Andreassen.

Avbrøt prevensjonen

Klokk Fredriksen valgte å slutte på p-pillene etter at moren ble bekymret for psyken hennes. Flere opplevde henne som et annet menneske.

– Jeg orket ikke ha det slik. Da jeg sluttet på pillene merket jeg den store forskjellen, og ble meg selv igjen, sier hun.